Lederskap et innarbeidet begrep og det satses mye på utvikling av ledere for å kunne utvise godt lederskap. Medarbeiderskap er mer ukjent som begrep og satsningsområde. Tradisjonelt sendes ledere på kurs for å utvikle seg og organisasjonen. Hva med medarbeiderne? Medarbeiderne kan også bli bedre, mer bevisste og utvikle sitt medarbeiderskap. På samme måte som toppledelsen må utvikle godt lederskap hos sine ledere for å få effekter, må ledere utvikle godt medarbeiderskap blant sine ansatte. Dette må gjøres i samspill med hverandre. Godt medarbeiderskap har blitt enda mer viktig i dagens arbeidsliv preget av omstillinger og krav til effektivitet. Utvikling av medarbeiderne er et undervurdert område i norsk arbeidsliv som sikkert vil få større oppmerksomhet fremover. De beste resultatene kommer når det satses på både å utvikle både ledere og ansatte.
Sentrale relasjoner for medarbeideren er i forhold til leder, organisasjon, kollegaer, kunder og privat livssituasjon. I disse relasjonene ligger det mange plikter, rettigheter og utviklingsområder og et potensial kan utnyttes bedre hos mange virksomheter i dag.

Medarbeiderens formelle ansvar

De grunnleggende spillereglene i arbeidslivet må være på plass for at både lederskap og medarbeiderskap kan utvikles og gjennomføres.
Ansatte vet at de har en arbeidsplikt og at de skal rette seg etter ordre, instrukser og reglement. Mer sjelden er det at de kjenner godt til andre plikter som f.eks lojalitetsplikt, medvirkningsplikter til tilrettelegging, opplysningsplikt om egen funksjonsevne og varslingsplikt hvis noen blir trakassert eller diskriminert i virksomheten. Det er helt klart mulig å gjøre hele organisasjonen smidigere med bedre kunnskap om disse temaene. Mer kunnskap om rettigheter og plikter innenfor disse temaene bidrar erfaringsmessig til bedre samspill og færre konflikter mellom ledelse og ansatte, som sammen kan se muligheter fremfor begrensninger i større grad.

Medarbeiderens egen utvikling

Medarbeidere bør se sitt konkrete bidrag og sitt ansvar opp mot målene som er satt for virksomheten eller enheten. De må først og fremst kjenne til målene slik at de kan se at sitt personlige bidrag kan påvirke målene. Hvordan kan jeg bidra overfor arbeidsgiver, leder, kollegaer og kunder som understøtter virksomhetens profil, visjon, strategier og mål?
Dette er gode refleksjoner som bevisstgjør og ansvarliggjør medarbeidere. Resultatet av det kan være mer forståelse, eierskap og stolthetsfølelse over det arbeidet som gjøres og for den virksomheten en er en del av. Personlig utvikling kan ivaretas ved å bruke teknikker fra coaching for å frigjøre medarbeiderens ressurser. Det stilles store krav til lederes kompetanse hvis de selv skal frigjøre potensialet hos medarbeideren.

Medarbeidere kan utvikle evne og vilje til å søke informasjon, strukturere seg selv, ta ansvar for seg selv og egen utvikling samt sitt eget bidrag til arbeidsmiljøet. Slik selvledelse er krevende men kan gjennomføres i mange virksomheter. Medarbeideren kan også selv ta ansvar for å finne balansen mellom passe utfordringer og egen kompetanse. De må bli bevisste over hva som motiverer dem og bli ansvarlig for å sette seg høye men realistiske mål for egen utvikling. 

Det er kjent at motivasjon og engasjement gir arbeidsglede. Vanligvis er det ledelsen som ønsker å øke motivasjon for å gi gode effekter i arbeidsmiljøet og oppnå økt produktivitet. Ved å bevisstgjøre medarbeiderne på hva som motiverer dem så det føre til at de selv tar ansvar for egen motivasjon.
Bevissthet over egen spisskompetanse kan gjøres ved kartlegging, analyse eller refleksjon over egenskaper og ferdighet. På den måten kan en oppnå mer selvinnsikt.
Det er lettere å bidra til konstruktivt til et godt arbeidsmiljø hvis du har selvinnsikt, fått mer arbeidsglede og blitt flinkere med sosiale relasjoner

Kan medarbeiderne gjøre kollegaene gode?

Det blir tydeligere hvordan du selv fungerer i team hvis du er bevisst over egen kompetanse og egenskaper. Det blir lettere for deg som medlem av teamet og for teamet å se hvordan din spisskompetanse kan brukes til det beste for teamet.
Kjennetegn i et godt arbeidsmiljø er blant annet samarbeid, medvirkning, åpenhet, mulighet til påvirkning og medvirkning, passe utfordringer, respekt, anerkjennelse, god kommunikasjon samt sosialt fellesskap. Medarbeidere kan bidra på alle disse områdene til kollegaer og til ledere. Det grunnleggende for å få til dette er at det må etableres en kommunikasjons- og tilbakemeldingskultur.
De fleste vet hva som kreves av dem men ikke alle får tilbakemeldinger. Det er ikke like lett for alle å gi tilbakemeldinger over ting andre skal gjøre mindre av eller slutte med. Det gir effekt hvis medarbeiderne trener på å kommunisere og gi tilbakemeldinger til sine kollegaer og til sine overordnede. Velfortjent anerkjennelse fungerer selv om det kommer fra andre enn ledere. Trening i kommunikasjon omfatter også på hvilken måte du kan gi tilbakemelding til kollegaer eller medlemmer av teamet. Hvis det er noe som hindrer teamets effektivitet må det påpekes og endres. Effektive team har en god tilbakemeldingskultur og er klare over at det er tilbakemeldinger gis med en god intensjon.
 
Gevinster fra godt medarbeiderskap

Hvis du er fornøyd med det du gjør, kan det påvirke motivasjon og prestasjon. Jobbtilfredshet skaper trivsel som igjen er positivt for arbeidsmiljøet. Resultatet på individnivå fører til effekter på team og organisasjon.. Ressurser blir bedre utnyttet, mindre uønsket turn-over, lavere sykefravær, bedre trivsel, bedre omdømme og derved også en mer bærekraftig virksomhet.
Forskning viser at entusiastiske medarbeidere kan bedre organisasjonens resultater med 30-40%. Samme forskning nevner tre faktorer som er viktig for jobbtilfredshet. Det er rettferdig behandling, prestasjon og godt fellesskap på arbeidsplassen. De produserer på et høyere nivå enn forventet og krevd. De jobber når de må for løse oppgavene sine på gode måter og leter aktivt etter potensialer til forbedringer. Ikke minst oppmuntrer de kollegaer til å nå ett høyere nivå og hjelper de aktivt. Det vises også at de er mer positive til endringer.

Arbeidsgiver ønsker medarbeidere som er lojale, motiverte, effektive, sosiale, friske, ansvarsfulle, endringsvillige, kan mestre stress samt være selvstendige og ta ansvar for egen utvikling. Den optimale arbeidstakeren – den gode medarbeider!
Uten bevisstgjøring og trening blir dette ofte bare ønsketenkning fra virksomhetens side.

Skrevet av jurist Geir Lasse Andresen, Solid Utvikling AS